Bokmålsordboka
egne 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å egne | egner | egna | har egna | egn! |
egnet | har egnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
egna + substantiv | egna + substantiv | den/det egna + substantiv | egna + substantiv | egnende |
egnet + substantiv | egnet + substantiv | den/det egnede + substantiv | egnede + substantiv | |
den/det egnete + substantiv | egnete + substantiv |
Opphav
norrønt eigna ‘gi til eie’; beslektet med eie (2 og egen (2Faste uttrykk
- egne segpasse (5, 1), høve (2
- egne seg godt til noe;
- jeg egner meg ikke til å være lærer;
- huset egnet seg dårlig for eldre