Bokmålsordboka
egenvilje, eigenvilje
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en egenvilje | egenviljen | egenviljer | egenviljene |
en eigenvilje | eigenviljen | eigenviljer | eigenviljene |
Betydning og bruk
en persons egen vilje;
Eksempel
- en person med sterk egenvilje