Bokmålsordboka
egenvilje, eigenvilje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en egenvilje | egenviljen | egenviljer | egenviljene |
| en eigenvilje | eigenviljen | eigenviljer | eigenviljene |
Betydning og bruk
en persons egen vilje;
Eksempel
- en person med sterk egenvilje