Bokmålsordboka
egenrådighet, eigenrådighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en egenrådighet | egenrådigheten | egenrådigheter | egenrådighetene |
| en eigenrådighet | eigenrådigheten | eigenrådigheter | eigenrådighetene | |
| hunkjønn | ei/en egenrådighet | egenrådigheta | egenrådigheter | egenrådighetene |
| ei/en eigenrådighet | eigenrådigheta | eigenrådigheter | eigenrådighetene | |
Betydning og bruk
det å være egenrådig
Eksempel
- egenrådighet i utenrikspolitikken