Bokmålsordboka
dobbeltfinnete, dobbeltfinnet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
dobbeltfinnet | dobbeltfinnet | dobbeltfinnete | dobbeltfinnete |
dobbeltfinnete | dobbeltfinnete |
Betydning og bruk
om blad på planter: som er finnete og har finnete småblader