Bokmålsordboka
torskeværing, torskenværing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en torskenværing | torskenværingen | torskenværinger | torskenværingene |
| en torskeværing | torskeværingen | torskeværinger | torskeværingene |
Opphav
jamfør -væringBetydning og bruk
person fra Torsken på Senja