Bokmålsordboka
eikværing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eikværing | eikværingen | eikværinger | eikværingene |
Opphav
jamfør -væringBetydning og bruk
person fra Eiker i Buskerud
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eikværing | eikværingen | eikværinger | eikværingene |