Bokmålsordboka
ransaking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
ransakelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ransakelse | ransakelsen | ransakelser | ransakelsene |
| en ransaking | ransakingen | ransakinger | ransakingene | |
| hunkjønn | ei/en ransaking | ransakinga | ||
Betydning og bruk
det å ransake noe eller noen
Eksempel
- ransakingen av boligen