Bokmålsordboka
divergere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å divergere | divergerer | divergerte | har divergert | diverger! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
divergert + substantiv | divergert + substantiv | den/det divergerte + substantiv | divergerte + substantiv | divergerende |
Opphav
av latin di- og vergere ‘helle, skråne’; jamfør di- (2Betydning og bruk
- avvike, være ulik
Eksempel
- forklaringene divergerer på flere punkter
- brukt som adjektiv
- ha divergerende oppfatninger
- i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg mer og mer fra hverandre jo mer de forlenges;om rekke: være divergent;motsatt konvergere