Artikkelside

Bokmålsordboka

divergere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å divergeredivergererdivergertehar divergertdiverger!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
divergert + substantivdivergert + substantivden/det divergerte + substantivdivergerte + substantivdivergerende

Opphav

av latin di- og vergere ‘helle, skråne’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. avvike, være ulik
    Eksempel
    • forklaringene divergerer på flere punkter
    • brukt som adjektiv
      • ha divergerende oppfatninger
  2. i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg mer og mer fra hverandre jo mer de forlenges;
    om rekke: være divergent;
    motsatt konvergere