Bokmålsordboka
konvergere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konvergere | konvergerer | konvergerte | har konvergert | konverger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konvergert + substantiv | konvergert + substantiv | den/det konvergerte + substantiv | konvergerte + substantiv | konvergerende |
Opphav
fra latin ‘helle, nærme seg’Betydning og bruk
løpe sammen;
nærme seg hverandre;
nærme seg en bestemt og endelig grense