årsak
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt órsǫk, fra lavtysk orsake; samme opprinnelse som tysk Ursache, egentlig ‘opprinnelig sak’Betydning og bruk
noe som er nødvendig for at noe annet skal inntreffe, grunn, forutsetning, foranledning, beveggrunn, opphav
Eksempel
- være årsak til en ulykke;
- skje av ukjente årsaker;
- finne årsaken til noe;
- gi en årsak til å føle seg engstelig;
- oppfatte Gud som alle tings årsak;
- ingen årsak – brukes som svar på en takk eller en unnskyldning