stallar, stallare
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt stallari, gjennom gammelengelsk; fra latin av stabulum ‘stall’Betydning og bruk
om eldre forhold: høy embetsmann i hirden til de nordiske kongene, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen
Eksempel
- etter 1299 var det var det ikke noen stallarer i Norge