Enkelt søk |

4 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hvem vet?det er ikke så godt å si;
    • hvem andre hilste du på?
    • hvem der?oppgi navnet ditt!
    • hvem ser hun etter?
    • hvem tror du kommer?
    • hvem har betalt?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • hvem som gjorde det, kan være det samme;
    • han visste hvem vinneren var
  3. som relativt pronomen:
    Eksempel
    • jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
    • besøk hvem du vil for meg!
    • foreldet:
      • en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

  • hvem som helst
    enhver, alle

kven

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvenir

Betydning og bruk

person som stammer fra finske innvandrere til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet;
jamfør kvensk (1
Eksempel
  • kvenene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kven 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvenir

Tyding og bruk

person som ættar frå finske innvandrarar til Nord-Noreg på 1700- og 1800-talet;
jamfør kvensk (1
Døme
  • kvenane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

kven 2

pronomen

Opphav

norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva

Tyding og bruk

særleg om personar:
  1. brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kven er det?
    • kven har gjort det?
    • kven såg du?
    • kven skal du til?
    • kven sitt hus er det?
    • kven (var det) som kom?
  2. brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho visste kven syndaren var
  3. brukt som ubunde relativord:
    Døme
    • spør kven du vil;
    • kurset er for kven som helstfor alle

Fant du ordet du lette etter?