grunnfjell
substantiv intetkjønn
Betydning og bruk
- hardt fjell som består av tidlig omvandlede bergarter, og som danner underlag for nyere bergarter
- i overført betydning: fast basis;sikkert, urokkelig og uforanderlig grunnlag
Eksempel
- partiets grunnfjell;
- grunnfjellet i norsk kultur