Enkelt søk |

8 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

grav 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  2. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus

grav 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som gravis

Betydning og bruk

grav 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av grave (2

Betydning og bruk

  1. graving
  2. liten åker med rotvekster
  3. smerte, uro, engstelse

grav 4

adverb

Faste uttrykk

  • grav alvorlig
    svært alvorlig;
    jamfør gravalvorlig
    • han ser grav alvorlig ut

Nynorskordboka 4 oppslagsord

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  2. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus

grav 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som gravis

Tyding og bruk

grav 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grave (2

Tyding og bruk

  1. det å grave
  2. noko(n) som grev
  3. noko som er utgrave

grav 4

adverb

Faste uttrykk

  • grav alvorleg
    svært alvorleg;
    jamfør gravalvorleg
    • ho var grav alvorleg

Fann du ordet du leita etter?