Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Begge ordbøkene
Begge ordbøkene
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
4 treff
.
Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
farge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
farge
(
1
I)
Betydning og bruk
gi (en annen)
farge
(
1
I
, 1)
Eksempel
farge
klær
;
farge
håret
;
tøy som
farger
av i vask
prege
,
påvirke
Eksempel
hennes politiske syn
farger
framstillingen
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet
;
kulør
Eksempel
alle regnbuens
farger
;
rommet er malt i lyse
farger
;
skifte
farge
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
stoff eller oppløsning med en viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vannfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
Eksempel
melde en
farge
;
følge
farge
preg
(1)
Eksempel
aviser med en bestemt politisk
farge
Faste uttrykk
bekjenne farge
i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
i overført betydning
: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
være varsom med å bekjenne farge i politikken
de norske fargene
fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
laget forsvarer de norske fargene
sette farge på
friske opp
sette farge på byen
;
tilhengerne satte farge på kampen
ta farge av
bli preget av
barn tar farge av omgivelsene
vise farge
åpenbare hva en står for eller er god for
juniorene viser farge i EM
;
politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
farge
2
II
farga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
farge
(
1
I)
Tyding og bruk
setje (ein viss)
farge
(
1
I
, 1)
på
;
gje farge
Døme
farge garn
;
farge håret
;
plagget fargar av i vask
verke inn på
;
prege
(2)
,
særmerkje
Døme
miljøet fargar synspunkta hans
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet
;
let
,
kulør
(1)
Døme
fargane raudt og blått
;
lyse og mørke fargar
;
skifte farge
;
huset er lyst på farge
;
ho hadde fått farge etter ein dag i sola
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vassfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
motspelaren følgjer fargen
preg
(1)
Døme
ha ein politisk farge
Faste uttrykk
dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside
Fann du ordet du leita etter?
Ja
Nei