Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

4 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

røyte

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, opprinnelig ‘få til å løsne’

Betydning og bruk

  1. felle hår
    Eksempel
    • hunden røyter
  2. få til å råtne eller løse seg opp

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløte skinn slik at hårene løsner
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

røyte 3

røyta

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, opphavleg ‘få til å losne’

Tyding og bruk

  1. felle hår
    Døme
    • hunden røyter
  2. få til å rotne eller til å løyse seg opp
    Døme
    • regnet røyter høyet
  3. dovne seg, sove lenge
    Døme
    • liggje og røyte seg

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløyte skinn slik at håra losnar
Artikkelside

røyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av røyte (3

Tyding og bruk

  1. (sjukdom eller nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning eller liknande
    Døme
    • røyte i hoven hos hest;
    • røyte i høyet
  2. losna hår
    Døme
    • ragg og røyte vart spunne saman
  3. tid med rått vêr;
    Døme
    • ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre;
    • tømmeret låg ute i regn og røyte
Artikkelside

røyte 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med røyte (3

Tyding og bruk

doven person, latstokk
Artikkelside

Fant du ordet du lette etter?