Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kappe 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør kabbe (

Betydning og bruk

hogge, skjære eller sage tvers av

Eksempel

kappe ved;
kappe opp treet med motorsag;
få kappet av seg den ene foten

kappe 3

verb

Betydning og bruk

prøve krefter, konkurrere (1);

Eksempel

kappe om å hoppe lengst;
de kapper om å få oppmerksomhet

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Eksempel
- rektor og dekan har på seg kappe
- - munkekappe
ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Eksempel
- hun tar på seg kappa og går ut
- - regnkappe
hodeplagg av lett stoff til kvinner
smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
hylster (1), dekke (1, 1)
- - blykappe
  - frøkappe
  - hælkappe
hudfold hos bløtdyr;
jamfør kappedyr
liten overbygning over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;
sammenbindingsartikkel

Faste uttrykk

bære kappa på begge skuldrene
prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
slutte opp om det som for tiden er mest populært
ta på sin kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med

Fant du ordet du lette etter?