teine
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt teina; av tein (1Tyding og bruk
- fiskereiskap av flettverk, netting og liknande der fisk o a må gjennom ein kileforma inngang og kjem inn i eit rom det er vanskeleg å finne ut av;jamfør ruse (1
Døme
- hummarteine;
- åleteine;
- setje teiner
- kløvmeis fletta av vidjer
- kasse over kvernsteinane som kornet renn or og ned i kvernauget