Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

stas

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin statio ‘stans under prosesjon’ og genitiv av, eldre dansk stat ‘stas, prakt’, beslektet med stasjon; trolig sammenfall av lavtysk stacie ‘(kirkelig) prosesjon, prakt’

Betydning og bruk

pynt (2, prakt
Eksempel
- være kledd i sin fineste stas
moro (1, festlighet
Eksempel
- barna synes det er stas med julen
- glede (1
  det ble stor stas da de traff hverandre igjen;
  gjøre stas på en – vise stor oppmerksomhet, hylle

Faste uttrykk

hele stasen
alt sammen
på stas
(gå, sitte) pyntet uten å gjøre nyttig arbeid, ha gode dager
til stas
til pynt

Artikkelside

Enkelt søk | BokmålsordbokaBokmålsordboka