induksjon
substantiv hankjønn
Opphav
fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusereBetydning og bruk
- i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;motsatt deduksjon (2)
- i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
- i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
- i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons
Faste uttrykk
- elektromagnetisk induksjonproduksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
- elektrostatisk induksjondet at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt