besøkje, besøke
besøkja, besøka
verb
Uttale
besøˊkje; besøˊkeOpphav
av lågtysk besoken, opphavleg ‘oppsøkje’; av søkje (1Tyding og bruk
- møte fram til, delta på, vere til stades for;
Døme
- besøkje eit museum;
- turistar som besøkjer Noreg;
- utstillinga vart besøkt av mange;
- parken er ofte besøkt av dei som bur i nærleiken;
- arrangementet var dårleg besøkt