trubadur
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk frå provençalsk av trobar ‘finne på, dikte’Tyding og bruk
- opphavleg: diktar som skreiv (og reiste rundt og framførte) kunstferdig (kjærleiks)lyrikk på provençalsk i mellomalderen
- no: visediktar, visesongar