Nynorskordboka
trubadur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trubadur | trubaduren | trubadurar | trubadurane |
Opphav
gjennom fransk frå provençalsk av trobar ‘finne på, dikte’Tyding og bruk
- opphavleg: diktar som skreiv (og reiste rundt og framførte) kunstferdig (kjærleiks)lyrikk på provençalsk i mellomalderen
- no: visediktar, visesongar