trivium
substantiv inkjekjønn
Opphav
frå latin ‘stad der tre vegar møtest’, av tri- og via ‘veg’; jamfør tri-Tyding og bruk
samnemning for dei tre frie kunstane som vart rekna som sentrale i antikken og mellomalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;
jamfør dei frie kunstane