svein
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt sveinn ‘ung mann, gut’Tyding og bruk
- handverkar som har løyst sveinebrev
- som etterledd i ord som
- bakarsvein
- handverkssvein
- skreddarsvein
- om eldre forhold: ung gut (som er tenar)
- som etterledd i ord som
- bruresvein
- kjertesvein
- skutelsvein
- forelda: mann som ikkje har hatt samleie;jamfør møy (2)