stupe
stupa
verb
Opphav
norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuvTyding og bruk
- kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
Døme
- kaste kleda og stupe i sjøen;
- stupe frå timeteren;
- hauken stuper rett ned på byttet;
- jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
- falle framover
Døme
- stupe så lang ein er
- segne fordi ein er utsliten
Døme
- drive på til ein stuper
- gå rett ned i
Døme
- fjellet stupte i sjøen
Faste uttrykk
- stupe kråkerulle rundt (med hovudet eller framparten først);
slå kollbytte (1) - stupe utivåge å begynne med
- han tok over butikken og stupte uti det