skilling
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt skillingr, truleg frå lågtysk eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2Tyding og bruk
- tidlegare nordisk mynteining
Døme
- 1 dalar = 120 skilling
- pengestykke
Døme
- tre blanke skillingar
- pengar
Døme
- tene nokre skillingar;
- bruke skilling
Faste uttrykk
- spare på skillingen og la dalaren gåvere sparsam i smått og sløsen i stort