rette 2
retta
verb
Opphav
norrønt rétta; av rett (3Tyding og bruk
- gjere rett (3, 1), bein;strekkje ut
Døme
- rette (ut) ein veg;
- rette ryggen
- refleksivt:
- rette seg opp;
- rette ut, opp
Døme
- rette fram, opp handa;
- ho retta meg boka;
- rette ein revolver mot ein
- ordne, setje på plass
Døme
- rette på slipset