Nynorskordboka
vårvêr, vårver
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vårver | vårveret | vårver | vårvera |
| eit vårvêr | vårvêret | vårvêr | vårvêra |
Tyding og bruk
vêr (2, 1) som er særmerkt for våren;
mildt, godt vêr
Døme
- værmeldinga spår vakkert vårvêr