Nynorskordboka
verne
verna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vernaå verne | vernar | verna | har verna | vern!verna!verne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
verna + substantiv | verna + substantiv | den/det verna + substantiv | verna + substantiv | vernande |
Opphav
norrønt verna; av vernTyding og bruk
Døme
- verne fedrelandet;
- verne seg mot tap;
- verne om familien;
- halde si vernande hand over noko
Faste uttrykk
- verna sysselsetjingattføringsarbeid for yrkesvalhemma