Nynorskordboka
veive
veiva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veivaå veive | veivar | veiva | har veiva | veiv!veiva!veive! |
| veiver | veivde | har veivd | veiv! | |
| har veivt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| veiva + substantiv | veiva + substantiv | den/det veiva + substantiv | veiva + substantiv | veivande |
| veivd + substantiv | veivd + substantiv | den/det veivde + substantiv | veivde + substantiv | |
| veivt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt veifaTyding og bruk
svinge, veifte, vifte med noko
Døme
- veive med armane;
- gå og veive med ein kniv