Nynorskordboka
vakte
vakta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vaktaå vakte | vaktar | vakta | har vakta | vakt!vakta!vakte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vakta + substantiv | vakta + substantiv | den/det vakta + substantiv | vakta + substantiv | vaktande |
Opphav
norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1Tyding og bruk
- passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
- vakte inngangen;
- vakte nokon mot farar
- refleksivt:
- i presens partisipp:
- vaktande auge
Faste uttrykk
- vakte påhalde auge med;
passe på- dei to naboane vaktar på kvarandre
- vakte seg forpasse seg for;
halde seg unna;
ta seg i akt- eg må vakte meg for kva eg seier;
- vakt deg for hunden!