Nynorskordboka
utsyn
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei utsyn | utsyna | utsyner | utsynene |
| inkjekjønn | eit utsyn | utsynet | utsyn | utsyna |
Tyding og bruk
- moglegheit til å sjå vidt utover;
Døme
- stengje for utsynet;
- ha godt utsyn utover fjorden
Døme
- nyte det fagre utsynet
- utsiktspunkt
Døme
- vegen opp til utsynet
Døme
- gje eit stutt utsyn over soga;
- få utsyn over stoda