Nynorskordboka
ustø
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ustø | ustøtt | ustø | ustø |
| ustøe | ustøe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ustøare | ustøast | ustøaste |
Tyding og bruk
- som ikkje står eller blir halden stødig;ustødig, vaklande, skjelvande, vaklevoren (1)
Døme
- gå på ustøe føter;
- vere ustø på handa;
- ustø grunn;
- ustø kurs
- brukt som adverb:
- bordet står ustøtt
- som ikkje har fullgod dugleik i noko
Døme
- vere ustø i fransk