Nynorskordboka
ukjømeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ukjømeleg | ukjømeleg | ukjømelege | ukjømelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ukjømelegare | ukjømelegast | ukjømelegaste |
Tyding og bruk
Døme
- ein ukjømeleg veg;
- ukjømeleg lende