Nynorskordboka
tøyr
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tøyr | tøyren | tøyrar | tøyrane |
Opphav
norrønt þeyr; av tø (2Tyding og bruk
Døme
- våren kjem med tøyr;
- tøyren tærte på snøen
- berr mark
Døme
- køyre slede på tøyren