Nynorskordboka
turnere
turnera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å turneraå turnere | turnerer | turnerte | har turnert | turner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
turnert + substantiv | turnert + substantiv | den/det turnerte + substantiv | turnerte + substantiv | turnerande |
Opphav
gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnusTyding og bruk
- vere med i turnering
- reise på turné
Døme
- gruppa turnerer i Nord-Noreg
- forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Døme
- turnere svaret, replikken med stort vidd
- snu på eller meistre elegant
Døme
- turnere situasjonen