Nynorskordboka
braut
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei braut | brauta | brauter | brautene |
Opphav
norrønt braut ‘oppbroten veg’Tyding og bruk
- veg som er graven inn i bakken eller i snø
- øvste kanten på ein bakke;bakkekant