Nynorskordboka
susle, sutle
susla, sutla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å suslaå susle | suslar | susla | har susla | susl!susla!susle! |
| å sutlaå sutle | sutlar | sutla | har sutla | sutl!sutla!sutle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| susla + substantiv | susla + substantiv | den/det susla + substantiv | susla + substantiv | suslande |
| sutla + substantiv | sutla + substantiv | den/det sutla + substantiv | sutla + substantiv | sutlande |
Tyding og bruk
- arbeide eller rote i væte;
Døme
- susle med vasking
- gje ein klukkande lyd;skvalpe smått
Døme
- det suslar i flaska
Faste uttrykk
- susle bortøydsle eller rote bort
- store delar av dagen blir susla bort