Nynorskordboka
stø 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stø | stør | stødde | har stødd | stø! |
| har støtt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stødd + substantiv | stødd + substantiv | den/det stødde + substantiv | stødde + substantiv | støande |
| støtt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt stǿðaTyding og bruk
- halde oppe, oppreist eller på plass;
Døme
- stø nokon over golvet;
- ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
- elevane stør seg på olbogen;
- han stødde bestefaren opp trappa;
- hesa vart stødd med skorder
- lene (2 mot noko stabilt;
Døme
- stø hovudet i hendene;
- stø ryggen mot ein stein;
- stø seg på rekkverket;
- stø seg til noko for å gå trygt
- slutte seg til eller vere samd i;
Døme
- stø streiken;
- stø ei god sak;
- stø eit framlegg
Faste uttrykk
- stø opp omgje støtte til;
gje tilslutning til;
støtte opp om- partiet vil stø opp om denne satsinga
- stø seglene (2 seg mot noko stabilt;
kvile mot;
støtte seg- stø seg mot rekkverket;
- han stødde seg til stokken
- stø seg til
- finne hjelp i;
støtte seg til (1)- han stødde seg til vener og familie;
- eg stør meg til notata
- byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
støtte seg til (2)- stø seg til den nyaste forskinga;
- eg stødde meg til kunnskapen din