Nynorskordboka
stø 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stø | stør | stødde | har stødd | stø! |
| har støtt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stødd + substantiv | stødd + substantiv | den/det stødde + substantiv | stødde + substantiv | støande |
| støtt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt stǿðaTyding og bruk
- halde oppe, oppreist, på plass;setje strevar (3) på
Døme
- stø hesa med skorder
- hjelpe
- stø nokon over golvet;
- ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
- stø seg på olbogen
- yte hjelp;slutte seg til, vere samd i
Døme
- stø streiken;
- stø ei god sak;
- stø eit framlegg
- halde seg til
- eg får stø meg til deg
- byggje på
- stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
- stø oppsetje noko oppunder for å gje støtte
- stø opp vegskuldra