Nynorskordboka
steinørken
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein steinørken | steinørkenen | steinørkenar | steinørkenane |
Tyding og bruk
ørken, øydemark med mykje stein;
i overført tyding: byområde med mest berre asfalt, stein og betong utan tre og grøntanlegg
Døme
- sentrum av byen var ein steinørken