Nynorskordboka
sprett 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein sprett | spretten | sprettar | sprettane |
| inkjekjønn | eit sprett | sprettet | sprett | spretta |
Tyding og bruk
- hurtig rørsle opp, ned eller til sida;
Døme
- det gjekk i hopp og sprett
- det at lauvet sprett;jamfør lauvsprett
Døme
- lauvet stod i sprett