Nynorskordboka
spile 2
spila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spilaå spile | spilarspiler | spilte | har spilt | spil! |
| spilar | spila | har spila | spil!spila!spile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spilt + substantiv | spilt + substantiv | den/det spilte + substantiv | spilte + substantiv | spilande |
| spila + substantiv | spila + substantiv | den/det spila + substantiv | spila + substantiv | |
Opphav
jamfør spilTyding og bruk
- strekkje, spenne
Døme
- han spilte ut fingrane
- opne vidt;
Døme
- spile opp auga