Nynorskordboka
snøre 2
snøra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøraå snøre | snører | snørte | har snørt | snør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snørt + substantiv | snørt + substantiv | den/det snørte + substantiv | snørte + substantiv | snørande |
Opphav
av snorTyding og bruk
- dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;snurpe (2, 1), surre i hop, binde kring
Døme
- snøre sekken og gå;
- ho snørte på seg støvlane sine og gjekk
- i overført tyding: gjere trongare
Døme
- han kjende at halsen snørte seg saman av tørste;
- forhandlingane begynte å snøre seg til;
- nettet snører seg saman rundt den kriminelle ligaen
Faste uttrykk
- snøre attstengje
- snøre oppopne ved å løyse band
- snøre seg innbruke snøreliv