Nynorskordboka
snavl
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein snavl | snavlen | snavlar | snavlane |
| hokjønn | ei snavl | snavla | snavler | snavlene |
Opphav
frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som snabelTyding og bruk
kjeft, munn
Døme
- snavla gjekk i eitt sett;
- hald snavla!