Nynorskordboka
smuldre
smuldra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smuldraå smuldre | smuldrar | smuldra | har smuldra | smuldr!smuldra!smuldre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smuldra + substantiv | smuldra + substantiv | den/det smuldra + substantiv | smuldra + substantiv | smuldrande |
Opphav
samanheng med smule (1Tyding og bruk
- løyse seg opp i småbitar
Døme
- granitten smuldrar
- brukt som adjektiv:
- smuldrande sement;
- ein smuldra jordklump
Døme
- smuldre åkeren
- i overført tyding: få mindre innverknad;forsvinne
Faste uttrykk
- smuldre bortbli borte;
forsvinne- tradisjonen med hestesjå har smuldra bort
- smuldre opp
- løyse seg opp i småbitar
- betongen smuldra opp
- bli borte
- fritidstilboda smuldrar opp