Nynorskordboka
bloke
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei bloke | bloka | bloker | blokene |
Opphav
norrønt blaka ‘noko å vifte med, slør’; av blakeTyding og bruk
- tynn lapp eller plate;hudlapp, bruskplate, bladskive
- snipp eller skaut på klede;kvart av dei stykka eit kledeplagg er samansett av