Nynorskordboka
skjønar, skjønnar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skjønar | skjønaren | skjønarar | skjønarane |
| ein skjønnar | skjønnaren | skjønnarar | skjønnarane |
Tyding og bruk
person som kjenner godt til noko;
- som etterledd i ord som
- matskjønar
- vinskjønar