Nynorskordboka
skank
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein skank | skanken | skankar | skankane |
| hokjønn | ei skank | skanka | skjenker | skjenkene |
Opphav
norrønt skankr; samanheng med skinke (1Tyding og bruk
- lår eller lårbein, særleg på dyr
- legg, særleg på dyr
- bein (1, 4) på menneske;baklem på dyr
- knokkel av lår eller legg med kjøt på
Døme
- gni skankane godt inn med salt og pepar