Nynorskordboka
sikle 2
sikla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å siklaå sikle | siklar | sikla | har sikla | sikl!sikla!sikle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sikla + substantiv | sikla + substantiv | den/det sikla + substantiv | sikla + substantiv | siklande |
Opphav
av sikeTyding og bruk
- renne med ein veik lyd;
Døme
- det sikla og rann nedanfor breen
- sleppe spytt ut av munnvika;
Døme
- sikle i skjegget
- i overført tyding: ha lyst på
Døme
- sikle på noko;
- dei siklar etter politiske verv